Årets bøker klare til utsending!

Årets bøker har nå kommet fra trykkeriet og vi kommer til å sende dem ut i midten av uke 48. I anledning 100 års jubileet har vi valgt den for mange av dere kjente stilen til de tidlige NFL utgivelsene. Les mer om bøkene her og her!

NFL 175: Sigrid Aksnes Stykket: Ho sette seg sjov te styre. Kvinneframstilling i balladar gjennom tid og rom

Kvifor og korleis har ulike variantar av balladar utvikla seg til eit slikt mangfald av variasjonar gjennom tid og rom som dei har i ulike nordiske miljø? Kva seier måten dei framstiller kvinna på om det miljøet dei sprang ut frå?

Variantane kan vere skrivne ned med fleire hundre års mellomrom, av unge adelsmenn og ikkje minst adelskvinner i Danmark på 1500-1600-talet, av prestar på Island på 1600-talet, av folkeminnesamlarar i alle dei nordiske landa på 1800-talet. Dei balladane vi har i dag, kjem til oss som eit mangstemt kor, der vi i alle fall delvis kan skilje mellom stemmene til den opphavlege diktaren og stemmene til tradisjonsberarane som har sunge gjennom hundreåra. Såleis har den munnleg overførte balladen tatt opp i seg trekk frå ulike tider. Der tradisjonsstoffet har gjeve gjenklang i miljøet, har truleg også drag frå gamal, opphaveleg ideologi blitt ståande.    

NFL 174: Knut Hermundstad Aukrust: Folkevennen og mestertyven. Ole Vig og Ole Pedersen Høiland

Høsten 1850 utkom det en bok i Kristiansund med den besnærende tittelen «Den norske Stortyv Ole Pedersen Høilands fuldstændige Liv og Levnet, beskrevet af Rasmus Berg». Ole Pedersen Høiland (1796-1848) var et svært aktuelt tema i Norge på denne tiden. Han var en av Norges mest kjente forbrytere og gikk under navn som Mestertyven, Livsslaven og Utbryterkongen. Hans mangeårige karriere startet i 1816 og endte opp i Slaveriet på Akershus festning, hvor han begikk selvmord i sin fengselscelle oppunder juletider i 1848. Det sensasjonelle livet til Mestertyven Ole Høiland ble kjent langt utenfor Norges grenser, i Sverige, Danmark, England og Frankrike. I disse versjonene framstår han som en Robin Hood-skikkelse, som tok fra de rike og ga til de fattige.

Men hvem var Rasmus Berg? Det var et pseudonym og viste seg å være Ole Vig (1824-1857), en 26 år gammel lærer og husmannssønn fra Stjørdal med vitebegjær og begrenset formell utdannelse. Mot alle odds ble han en ledende skikkelse i folkeopplysningens tjeneste. Hans utdannelse var et toårig lærerseminar i Klæbu. I 1845 kom han til Kristiansund som lærer, og var der i seks år. I januar 1852 var han på plass i hovedstaden, som redaktør av Folkevennen, organet til «Selskabet for Folkeoplysningens Fremme». Bladet var et talerør for dannelse og nasjonal selvstendighet tuftet på kirke og religion. Byborgerskapet og den tradisjonelle embetsstanden oppfattet ham som en halvstudert røver og bondetamp. Slik ble det bråk av! Ole Vig døde lutfattig i desember i 1857, bare 33 år gammel. Boka om Ole Pedersen Høiland var Ole Vigs første bokutgivelse. I mange år var boka tapt, men dukket på uventet vis opp i British Library på rundt 2010. Hvorfor valgte den fomme og alvorlige folkeopplyseren Ole Vig å skrive en bok om Mestertyven? Hvilke bilde gir han av Ole Høiland?

Folkevennen og mestertyven er Ole Vigs debutbok trykket igjen for første gang på over 150 år. I første del undersøker Knut Hermundstad Aukrust bakgrunnen for bokas tilblivelse og gir oss en grundig innføring i de to navnebrødrenes liv, virke og fortellingstradisjonen om Ole Høiland. Til tross for deres forskjellige livsvalg, var de to kanskje ikke så ulike likevel?

Jubileumsseminar 11.november avlyst

På grunn av de nye smittevernsreglene i Oslo ble det desverre ikke mulig å gjennomføre jubileumsseminaret på Nasjonalbiblioteket 11. november. Seminaret kommer til å bli holdt når smittevernssituasjonen tillater det og da forhåpentligvis i fysisk versjon med både foredragsholdere og publikum tilstede i Nasjonalbibliotekets lokaler. Vi vil annonsere det så snart vi vet ny dato.

Vi i NFLs styre synes det er trist at det ikke har latt seg gjøre å feire folkeminnelagets jubileum i år, men håper dere har forståelse for at det har blitt vanskelig med den usikre koronasituasjonen. Så inntil videre kan vi ikke gjøre annet enn å minne om at det fortsatt er mulig å bestille en stor og god jubileumskaffekopp og et stort utvalg av interessante bøker, mens vi alle venter på bedre tider.

Jubileumsseminar 11. november!

I anledning Norsk Folkeminnelags 100-årsjubileum vil vi i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt arrangere fagseminar om folkeminner på Nasjonalbiblioteket 11. november fra kl 12-16.

Medvirkende er Susanne Österlund-Pötzch (Svenska litteratursällskapet i Finland), Line Esborg (UiO), Audun Kjus (Norsk Etnologisk Gransking, Norsk Folkemuseum) Eirik Kristoffersen (Norsk Folkeminnelag), Kyrre Kverndokk (UiB), Ane Ohrvik (UiO), Astrid Nora Ressem (Nasjonalbiblioteket) og Ida Tolgensbakk (NOVA, OsloMet)

Seminaret er gratis og åpent for alle, men på grunn av korona-situasjonen vil det kun være ca. 40 plasser til publikum. Derfor vil det også bli strømmet på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Vi håper at så mange som mulig vil delta, fysisk eller digitalt, og høre ulike perspektiver på arbeidet med folkeminner, både historisk, i dag og i framtiden.

Program og påmelding kan du finne her!

Nå kan du bestille jubileumskopp!

I forbindelse med vårt 100-årsjubileum har vi designet en helt unik kopp som du nå får muligheten til å kjøpe. For å bestille må du BÅDE sende oss en epost og betale med Vipps. (Se priser lenger ned). Eposten sender du til post@folkeminner.no med tittel ”Bestilling jubileumskopp” og så går du til Vipps og betaler.

Du kan velge om du vil hente koppen/e i Oslo etter avtale (i forbindelse med jubileumsseminaret, etter avtale på Blindern eller i Kulturvernets hus) eller om du vil ha den/de tilsendt i posten. Da kommer porto i tillegg.

I eposten er det viktig at du skriver:

Antall kopper du bestiller.

Og om du vil ha den tilsendt i posten eller hente den i Oslo etter avtale.

Navn, adresse og telefonnummer

Epost-adresse du vil kontaktes på.

Priser:

Ved personlig overlevering:Kr. 150,- per kopp.

Tilsendt i posten:Kr. 150,- per kopp, + 100,- i porto.

Betaling:

Merk betalingen med antall og ”jubileumskopp”. Du betaler med Vipps til: 581069 (Norsk Folkeminnelag).Ta kontakt hvis du ikke har Vipps, så finner vi et annet alternativ.Frist for bestilling og betaling er 9. oktober.

Folkeminner nr. 71

Folkeminner nr. 71 er nå i trykken og på vei ut til alle medlemmer! Tema for dette nummeret er ballader. Hvis du vil ta en titt på bladet før det kommer i postkassen, kan det lastes ned her:

NFL 173: Optegnelser. Isak Sabas folkeminnesamling. Čállosat. Isak Saba álbmotmuitočoakkáldat

Isak Saba / Line Esborg (red.)

Utgivelsesår: 2019

Scandinavian Academic Press

301 sider

Isak Saba (1875–1921) var lærer, politiker og folkeminnegransker født i Nesseby, Finnmark. Han var den første samiske stortingsrepresentanten og arbeidet hele livet for samenes sak.

Saba gjorde en viktig innsats for å bevare og fremme samisk – særlig skoltesamisk – kultur. Han samlet inn sagn og eventyr i Varanger-området, og i denne boken blir de presentert for første gang for et allment publikum slik han selv skrev dem ned på sine samlerturer.

Optegnelserer en parallellutgave med både norsk og samisk tekst, i den språkform fortellingene ble overlevert Saba tidlig på 1900-tallet og oversatt av ham selv.

Innledning av Line Esborg, Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo.

Etterord av Marko Jouste, Markus Juutinen og Miika Lehtinen, Oulu universitet, Finland.

Isak Saba (1875–1921) lei oahpaheaddji, politihkkár ja álbmotmuitobargi. Son lei riegádan Unjárggas, Finnmárkkus. Son lei vuosttaš sápmelaš, guhte válljejuvvui Stuorradiggái ja barggai olles eallinagi buoridit sámiid dili.

Saba áŋgirušai nannet ja ovddidit sámegiela – erenomážit nuortalašgiela – ja -kultuvrra. Son čohkkii muitalusaid ja máidnasiid Várjjagis. Dán girjjis dát muitalusat ja máidnasat maid son čohkkii ja čálii, almmustuvvojit almmolaččat vuosttaš geardde.

Dán girjái leat čohkkejuvvon teavsttat sihke dáro- ja sámegillii, maid Saba ieš lea čállán ja jorgalan 1900-logu álggus.

Álggahusa lea čállán Line Esborg, Norsk Folkeminnesamling, Oslo Universitehta.

Loahppasániid leat čállánMarko Jouste, Markus Juutinen ja Miika Lehtinen, Oulu universitehta, Suopma.

NFL 172: Kampen om folkeminnesamlingen

Eirik Kristoffersen

Utgivelsesår: 2017

Scandinavian Academic Press

 

Dette er historien om opprettelsen av Norsk Folkemuseum, Norsk Folkeminnesamling og Norsk Folkeminnelag, tre nasjonale kulturinstitusjoner som alle ble opprettet omkring forrige århundreskiftet, som alle fortsatt er aktive, og som alle kan spores tilbake til samme mann – Moltke Moe.
Dette er også historien om sterke viljer og interesser som sto mot hverandre, for da eliten i Kristiania begynte å legge seg opp i hvordan entusiastene i distriktene jobbet med folkeminner og folkekultur, var det duket for strid.
Hva kan opprettelsen av disse institusjonene fortelle oss om datidens syn på hva som er norsk, og hva fikk de å si for det kulturhistoriske fagfelt? Bli med på en oppdagelsesferd gjennom en nær glemt del av kulturhistoriens turbulente faghistorie i en ikke altfor fjern fortid.

NFL 170: Norske Middelalderballader Melodier – bind 4: Biografier, register og tillegg

Gudmund Harildstad (red.) / Astrid Nora Ressem (red.)

Scandinavian Academic Press

Utgivelsesår: 2016

Fjerde og siste bind i bokserien som presenterer melodiene til norske middelalderballader.

Dette firebindsverket gir en enestående mulighet til å bli kjent med nesten halvannet tusen melodier som har vært brukt ved framføringer av norske middelalderballader. Melodibindene utgjør halvparten av et prosjekt som også omhandler balladetekstene. Åtte hundre tekstoppskrifter ligger tilgjengelige på Nasjonalbibliotekets nettside. Der ligger det også informasjon om hele prosjektet, utfyllende stoff om de enkelte balladene og digitaliserte originalmanuskripter. 150 år etter de første forsøkene på å gi ut en vitenskapelig utgave med norske middelalderballader, er vi nå med andre ord endelig i mål.

Utgivelsen av melodiene og tekstene følger de samme prinsippene, noe som gjør det lett å bruke de to verkene opp mot hverandre, selv om de er publisert hver for seg. Det første melodibindet inneholder melodiene til de naturmytiske balladene, legendeballadene og de historiske balladene. Bind 2 er viet ridderballadene og kjempe- og trollballadene, og det tredje bindet er fylt med melodier til skjemteballadene. Bind 4 inneholder biografier over 370 sangere og 95 samlere, meloditillegg, en geografisk oversikt og registre over titler, førstelinjer og omkved.

Utgivelsene av «Norske middelalderballader» er et samarbeid mellom Norsk Folkeminnelag og det tidligere Norsk visearkiv, som nå er en del av Nasjonalbiblioteket.