NFL 173: Optegnelser. Isak Sabas folkeminnesamling. Čállosat. Isak Saba álbmotmuitočoakkáldat

Isak Saba / Line Esborg (red.)

Utgivelsesår: 2019

Scandinavian Academic Press

301 sider

Isak Saba (1875–1921) var lærer, politiker og folkeminnegransker født i Nesseby, Finnmark. Han var den første samiske stortingsrepresentanten og arbeidet hele livet for samenes sak.

Saba gjorde en viktig innsats for å bevare og fremme samisk – særlig skoltesamisk – kultur. Han samlet inn sagn og eventyr i Varanger-området, og i denne boken blir de presentert for første gang for et allment publikum slik han selv skrev dem ned på sine samlerturer.

Optegnelserer en parallellutgave med både norsk og samisk tekst, i den språkform fortellingene ble overlevert Saba tidlig på 1900-tallet og oversatt av ham selv.

Innledning av Line Esborg, Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo.

Etterord av Marko Jouste, Markus Juutinen og Miika Lehtinen, Oulu universitet, Finland.

Isak Saba (1875–1921) lei oahpaheaddji, politihkkár ja álbmotmuitobargi. Son lei riegádan Unjárggas, Finnmárkkus. Son lei vuosttaš sápmelaš, guhte válljejuvvui Stuorradiggái ja barggai olles eallinagi buoridit sámiid dili.

Saba áŋgirušai nannet ja ovddidit sámegiela – erenomážit nuortalašgiela – ja -kultuvrra. Son čohkkii muitalusaid ja máidnasiid Várjjagis. Dán girjjis dát muitalusat ja máidnasat maid son čohkkii ja čálii, almmustuvvojit almmolaččat vuosttaš geardde.

Dán girjái leat čohkkejuvvon teavsttat sihke dáro- ja sámegillii, maid Saba ieš lea čállán ja jorgalan 1900-logu álggus.

Álggahusa lea čállán Line Esborg, Norsk Folkeminnesamling, Oslo Universitehta.

Loahppasániid leat čállánMarko Jouste, Markus Juutinen ja Miika Lehtinen, Oulu universitehta, Suopma.

NFL 172: Kampen om folkeminnesamlingen

Eirik Kristoffersen

Utgivelsesår: 2017

Scandinavian Academic Press

 

Dette er historien om opprettelsen av Norsk Folkemuseum, Norsk Folkeminnesamling og Norsk Folkeminnelag, tre nasjonale kulturinstitusjoner som alle ble opprettet omkring forrige århundreskiftet, som alle fortsatt er aktive, og som alle kan spores tilbake til samme mann – Moltke Moe.
Dette er også historien om sterke viljer og interesser som sto mot hverandre, for da eliten i Kristiania begynte å legge seg opp i hvordan entusiastene i distriktene jobbet med folkeminner og folkekultur, var det duket for strid.
Hva kan opprettelsen av disse institusjonene fortelle oss om datidens syn på hva som er norsk, og hva fikk de å si for det kulturhistoriske fagfelt? Bli med på en oppdagelsesferd gjennom en nær glemt del av kulturhistoriens turbulente faghistorie i en ikke altfor fjern fortid.

NFL 170: Norske Middelalderballader Melodier – bind 4: Biografier, register og tillegg

Gudmund Harildstad (red.) / Astrid Nora Ressem (red.)

Scandinavian Academic Press

Utgivelsesår: 2016

Fjerde og siste bind i bokserien som presenterer melodiene til norske middelalderballader.

Dette firebindsverket gir en enestående mulighet til å bli kjent med nesten halvannet tusen melodier som har vært brukt ved framføringer av norske middelalderballader. Melodibindene utgjør halvparten av et prosjekt som også omhandler balladetekstene. Åtte hundre tekstoppskrifter ligger tilgjengelige på Nasjonalbibliotekets nettside. Der ligger det også informasjon om hele prosjektet, utfyllende stoff om de enkelte balladene og digitaliserte originalmanuskripter. 150 år etter de første forsøkene på å gi ut en vitenskapelig utgave med norske middelalderballader, er vi nå med andre ord endelig i mål.

Utgivelsen av melodiene og tekstene følger de samme prinsippene, noe som gjør det lett å bruke de to verkene opp mot hverandre, selv om de er publisert hver for seg. Det første melodibindet inneholder melodiene til de naturmytiske balladene, legendeballadene og de historiske balladene. Bind 2 er viet ridderballadene og kjempe- og trollballadene, og det tredje bindet er fylt med melodier til skjemteballadene. Bind 4 inneholder biografier over 370 sangere og 95 samlere, meloditillegg, en geografisk oversikt og registre over titler, førstelinjer og omkved.

Utgivelsene av «Norske middelalderballader» er et samarbeid mellom Norsk Folkeminnelag og det tidligere Norsk visearkiv, som nå er en del av Nasjonalbiblioteket.

NFL 171: Jul i gamle dager. Tekster av Kristofer Visted

Gudmund Harildstad (red.), etterord av Bjørn Sverre Hol Haugen

Utgivelsesår: 2016

Scandinavian Academic Press

246 sider

«Den som blev satt hundre år tilbake i tiden, vilde sikkert ikke kjenne julen igjen, men snarere tro at han var hensatt til oldtiden.» Slik innledes boken Jul i gamle dager. Boken tar leseren til en annen tid, med en forestillingsverden som er fremmed og fascinerende. Den er satt sammen av 16 tekster som kulturhistorikeren Kristofer Visted (1873-1949) skrev på 1930- og 40-tallet. Disse artiklene gir et helhetlig innblikk i de forestillinger og skikker som var knyttet til julen i det gamle bondesamfunnet. Visted forteller om kjente skikker som å gå julebukk, men også om de mørkere sidene ved norsk jul. På julenatten kunne man påkalle djevelen for å få vite hvem man skulle gifte seg med. Og hvis det ikke var tilstrekkelig overflod av mat på julebordet, kunne uhyggelige ting skje.

NFL 169: Norske middelalderballader – Skjemteballader. Bind 3

Astrid Nora Ressem (red.)

Scandinavian Academic Press

Utgivelsesår: 2015

sidetall: 542

Dette verket gir en enestående mulighet til å bli kjent med nesten halvannet tusen melodier som har vært brukt ved framføringer av norske middelalderballader. De norske middelalderballadene er fortellende viser og tilhører en internasjonal sjanger med motiver og parallelle historier i mange europeiske land. Melodiene har ofte kommet i skyggen av den store mengden innsamlede balladetekster. Variasjonsrikdommen er stor både i tekstene og melodiene, men melodioppskriftene viser kanskje en enda større kreativitet og glede over personlige utforminger. De bringer oss nærmere det lokale, familiære og personlige i den tradisjonelle balladesangen. Bokverket består av fire bind, og gjengivelsen oppfyller strengt vitenskapelige krav. Det første bindet inneholder melodiene til de naturmytiske balladene, legendeballadene og de historiske balladene. Bind 2 er viet ridderballadene og kjempe- og trollballadene. I dette tredje bindet finnes skjemteballadene, som «Kråkevisa», «Tordivelen og fluga» og «Møllardottera». Det siste bindet er et biografi- og registerbind.

NFL 168: Riarhammeren eller Spøgeriet og to andre sagnfortellinger

Simon Olaus Wolff; innledning og utvalg av Ørnulf Hodne 

Scandinavian Academic Press

Utgivelsesår: 2014

154 sider 

Boka bygger på arbeidene til presten Simon Olaus Wolff (1796-1859), som var en sentral aktør i det tidlige arbeidet med å samle inn og publisere sagn. I denne boka er tre av de beste fortellingene samlet: et sagn om den vakre Guro Dalen som tapte både kjærligheten og forstanden – og som endte sine dager i Riarhammeren, et sagn om den gang hungersnøden rammet Botnedalen og til slutt et sagn om pilegrimskirken i Røldal. Wolffs fortellinger gir et unikt innblikk i folketro og hverdagsliv i det gamle bondesamfunnet.

 

Boka er redigert av Ørnulf Hodne (f. 1935), som også har skrevet en innledning til sagnene.

NFL 167: Norske middelalderballader – Melodier. Bind 2

Astrid Nora Ressem (red.)
Scandinavian Academic press
Utgivelsesår: 2014

De norske middelalderballadene er fortellende viser med opphav i middelalderen, og tilhører en internasjonal sjanger med motiver og parallelle historier i mange europeiske land. Boka som nå er utgitt inneholder ridderballader og kjempe- og trollballader og er den andre i en planlagt serie på fire vitenskapelige bind.

Dette verket er en milepæl innen balladeutgivelser i Norge. Her presenteres til sammen over fem hundre melodier som har vært brukt ved framføringer av norske middelalderballader gjennom tidene. For første gang blir  alle nedtegnede melodier presentert i bokform i en  samlet, vitenskapelig utgave. Verket utgis i samarbeid med Norsk visearkiv ved Nasjonalbiblioteket.