Av Siw Ellen Lien Rysstad
“As for Reindeer, I have seen them in herds, but not fired a shot at one: As for women, I have laughed with them, by scores, but not sought to embrace one: and as for men, I have talked to them, by dozens, but not hated one. Shots, misses, hate – all have been in my might to give; none have I given; but the might is in me still… Health from toil, strength from hardship, patience from privation – such is the game I seek and find on Norway’s fells” (Norsk Folkeminnesamling (NFS) Asbjørnsen brev fra Laing 23.09.1842, s. 2.)
Dette skrev Robert Meason Laing (1815–1886) i et brev til Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) den 23. september 1842. Laing er en av flere britiske reisende som satte kursen mot Norge, og ble kjent med eller korresponderte med Asbjørnsen. Brevene etter Asbjørnsen finnes i Norsk Folkeminnesamling, og et dykk ned i samlingen viser at Asbjørnsen ikke bare hadde kontakt med en rekke norske kultur-personligheter, men at han også hadde et bredt internasjonalt nettverk (se Ohrvik, 2022). De mangfoldige korrespondansene kan fortelle mye om samfunn og kultur på 1800-tallet, men kan også være en inngang til å studere reisende i Norge. Hvem var de reisende, og hvorfor reiste de til Norge? I denne artikkelen vil vi se nærmere på et utvalg av de britiske reisende som hadde kontakt med Asbjørnsen, og utforske hvem de var og hvilket perspektiv på Norge som fremkommer i brevene.
Om reising, samt forholdet mellom England og Norge i perioden
Brevene som presenteres her er sendt i tidsrommet 1842–1875, en periode som på mange måter var en brytningstid både i Norge, Storbritannia og innen reiselivet. Storbritannia var en imperialistisk stormakt preget av en massiv industriell og økonomisk vekst, hjulpet av en stadig varestrøm fra koloniene og en nylig industriell revolusjon som hadde sitt hovedsete i England. Norge var, på tross av de voksende byene og den gradvise industrialiseringen, ansett av britene for å ha et mer tradisjonelt samfunn bestående av bønder og naturalhusholdning som i stor grad hvilte på primærnæringer (Fjågesund og Symes, 2003, s. 11–12). Dette bildet var en del av trekkplasteret – begrepet “Gamle Norge” var ofte brukt av britiske turister om Norge, og det inneholdt en forestilling om vakre landskaper, seterkultur og uberørt natur, som kontrast til et stadig mer industrialisert England (Walchester, 2014a, s. 3, 6–7, 186).
Reiselivet var i en brytningstid, og reising gikk fra å ha vært en aktivitet forbeholdt eliten som gjorde dannelsesreiser (såkalte “Grand Tours”) til en mer utbredt aktivitet hos middelklassen på grunn av rimeligere transport med dampskip og tog, og utbredelsen av pakkereiser. Dermed ble det viktig for eliten å skille seg ut gjennom å oppsøke andre reisemål utenfor de store byene i det kontinentale Europa (Zuelow, 2016, s. 59, 74). Dette korresponderte med et skille mellom “vulgære” turister som dro til populære reisemål, og “kultiverte” reisende som oppsøkte mer “eksentriske” steder (Fjågesund og Symes, 2003, s. 34–37, 48–51).
Samtidig var romantikken dominerende innenfor kunsten i starten av denne perioden, og de romantiske idealene om fjell og naturlandskaper påvirket reisende til å oppsøke naturen (Zuelow, 2016, s.40). Andre faktorer som trakk den britiske overklassen til Norge var også britisk skepsis til den kontinentale kulturen, som de anså som fransk-inspirert, relativt kort geografisk distanse, oppdagelseslyst, fristende friluftsliv og jaktmuligheter, og ikke minst at stadig flere reisebeskrivelser fra Norge ble publisert i England (Fjågesund og Symes, 2003, s. 36–43, 78–79).
De britiske reisende som brevvekslet med Asbjørnsen tilhørte den britiske overklassen, og alle var menn. Dette var typisk for reisende i perioden, selv om stadig flere kvinner også oppsøkte Norge (se Walchester, 2014a). Med unntak av Edmund William Gosse var de også opptatt av villmarksliv og jakt, men som vi skal se hadde også Gosse et øye for de pittoreske landskapene som omfattes av begrepet “Gamle Norge”.
Litteratur og natur: Edmund William Gosse
Edmund William Gosse (1849–1928) var en britisk kritiker og forfatter ansatt ved British Museum fra 1865 til 1875 (Encyclopaedia Britannica, 2023), og i denne perioden foretok han flere reiser i Skandinavia. Sommeren 1871 reiste han til Norge og fattet da interesse for nordisk litteratur, særlig Henrik Ibsens forfatterskap.
Etter dette begynte han arbeidet med å fremme nordisk og norsk litteratur i engelske publikasjoner (Smidt, 2019).
Høsten 1871 utga han artikkelen “The Lofoden Islands” som han innledet slik:
“Among the thousands who throng to the Continent for refreshment and adventure, how few leave the great southward-streaming mass, and seek the desolate grandeur of those countries which lie north of our own land! Of those who do diverge, the great majority are sportsmen, bent on pitiless raids against salmon and grouse. It is strange that the noblest coast-scenery in Europe should be practically unknown to so ubiquitous a people as we are” (Gosse, 1871, s. 563).
Dette sitatet viser både en fasinasjon for Norge, og et ønske om større kunnskap om landet blant briter. Det kan også minne om holdningene han hadde til den norske litteraturen – et ønske om at flere skulle få øynene opp for den. Gjennomgående i brevene mellom Gosse og Asbjørnsen var diskusjoner om ulike artikler, bokutgivelser og litterære tidsskrifter. Fokuset vitner om at Edmund Gosses fascinasjon for Norge i stor grad handlet om litteratur, og han var opptatt av å sørge for at denne nådde ut til flest mulig, og særlig den engelske kultureliten: “You will be glad to know that I have made not a few converts to the interest I feel for Norse matters among our prominent literary men” (NFS Asbjørnsen brev fra Gosse 23.11.1872, s. 1).
Imidlertid hadde han også en romantisk tilnærming til landskapet som tydelig kommer frem i “The Lofoden Islands”. I artikkelen beskrev han en spesiell kveld på sin reise i Lofoten slik: “Ahead of the vessel the narrow vista of glassy water was a blaze of purple and golden colour, arranged in a faultless harmony of tone that was like music or lyrical verse in its direct appeal to the emotions” (Gosse, 1871, s. 574).
Landskapet ble sammenlignet med poesi, en tematikk som var synlig i mange av beskrivelsene av Norge som kommer frem i brevene. Et lignende blikk på Norge fremkommer også i et av brevene hvor Gosse takker Asbjørnsen for å ha fått et horn i gave:
“What shall I say of the beautiful and wonderful horn? It passes praise, and seems so strangely lovely in form, colour and character (…) nothing could possibly remind us, so kindly and so brilliantly too, of Norway as this splendid horn” (NFS Asbjørnsen brev fra Gosse, 23.09.1875, s. 1-2).
Edmund Gosse hadde altså både en interesse for natur og litteratur på sine reiser til Norge, og han ønsket at hans landsmenn også skulle ta del i denne interessen. I beskrivelsene av det norske landskapet trakk han paralleller til poesien, noe vi skal se at de andre britiske reisende i denne artikkelen også gjorde.
Lakselord i “Gamle Norge”: William Trumperant Potts
Flere av de britiske reisende til Norge i perioden var opptatt av jakt og fiske, og søkte villmarkslivet i den norske naturen. Blant disse var de såkalte “lakselordene”: en “britisk lord, eventuelt person fra overklassen, som leier laksefiskeplass i norske elver” (Det Norske Akademis ordbok, 2024). Innen den britiske overklassen var jakt og sportsfiske ansett som statusmarkører, og i motsetning til lokalbefolkningen var dette en hobby, og ikke levebrød (Fossum, 2018, s. 8). Rike overklassemenn kom altså til Norge for å fiske, og enkelte kjøpte gårder i Norge for å kunne fiske i elvene.
En av disse var William Trumperant Potts (1806?–1881) fra Irland, som på den tiden var en del av Storbritannia. Han hadde kjøpt hus på Osen ved elva Gaula, som han selv hevdet var svært enkelt: “Min liden huus paa Osen er barre en taadlig godt sætter” (NFS Asbjørnsen brev fra Potts 26.09.1875, s. 1). Det er lite informasjon å finne om Potts, men brevene viser at han var beboer i slottet Correen Castle i Ballanisloe i Irland.
Begrepet “Gamle Norge” innebar som nevnt ideen om vakre landskaper, seterkultur og uberørt natur (Walchester, 2014a, s. 3, 6-7, 186). Kjøpet av det Potts selv beskrev som en seter tyder på et ønske om å oppleve noe som anses som uberørt og “autentisk”. Brevene fra Potts til Asbjørnsen viser også at Potts anså Norge som et fristed. Han inviterte Asbjørnsen på besøk slik: “Perhaps you would take a run over here (it is nothing) and see my bogs & my turf & sit over a blearing turf fire and smoke some pipe & if you have any cares leave them all behind you as I do when I go to dear Old Norway” (NFS Asbjørnsen brev fra Potts 28.09.1874, s. 4).
Potts brukte torv, myrer og rekreasjon som lokkemiddel. Asbjørnsen var opptatt av torvdrift, og arbeidet i 1874 som torvmester i Norge (Christensen, u. å.). Videre ser vi at Potts brukte begrepet “Old Norway” altså “Gamle Norge” i brevet. Dette gjentok seg i brev fra året etter: “Den lykkelist dele af min levetid er forbi i Gamle Norge og der ogsaa er mange af min kjærst venner – men jeg holde den stor haabe at nogen tid næste aar De skal faae nok frihed at besøge min fattig huus paa Osen”(NFS Asbjørnsen brev fra Potts 26.09.1875, s. 1–2).
Potts brukte begrepet “Gamle Norge” sammen med ideen om et enkelt liv i et“fattig huus”, en seter, hvor han kunne unnslippe problemer og kun være lykkelig. Dette samsvarer godt med “Gamle Norges” idealiserte blikk på livet i den norske naturen.
Det overnaturlige og fjellets poesi: Robert Meason Laing
Robert Meason Laing er sannsynligvis en av de mest kjente av «lakselordene” Asbjørnsen korresponderte med. Laing besøkte Norge for første gang i 1838 (Fjågesund og Symes, 2003, s. 358), og var i likhet med flere av de andre “lakselordene” opptatt av villreinjakt i tillegg til fiske (Wegge, 1997, s. 19). Som man kan lese av brevene i samlingen ble Laing og Asbjørnsen nære venner, og de la ut på flere reiser sammen. Den første av disse reisene var sommeren 1842, hvor de blant annet dro på reinsdyrsjakt i Rondane, og Laing angivelig skal ha lært Asbjørnsen hvordan man fisker med fluer (Gjefsen, 2001, s. 146–147). I et brev sendt tre uker etter Asbjørnsen skilte vei med Laing, skrev Laing følgende:
“No letter has reached me from you, though it is just three weeks since your departure for Christiania. Since then, I have fared far, lived for fourteen days amid the mountains, slept on rein-moss, fed on fladbread and sour milk and had nothing but Juniper bark to smoke for many days. But; to counterbalance such hardships, have I seen all of Rondaefells that is above ground, some caves that belong to the underground-folk, have climbed the highest hills of Østerdal, looked down over the vale of the Glomen, the forests of the Elk and viewed from afar the brown mountains of the Swedish border, the intermediate dales and the hills above Røros; and strength, health and a litte lore have I gleamed from the lichen and greymoss covered mountains of your noble Fatherland” (NFS Asbjørnsen brev fra Laing 23.09.1842, s.2).
Dette sitatet viser tydelig et romantisk blikk på reising i Norge. Maten var knapp og traust, men naturopplevelsene kom på rekke og rad. Vi ser også referansene til huldrefolket, sagn og det overnaturlige. Naturen og overnaturen fremstilles som to sammenhengende deler av en helhet i det norske landskapet. En dimensjon av begrepet “Gamle Norge” er bildet av “Norway as a place associated with the supernatural (…) beyond the confines of the sæter, the landscape is portrayed as a place of magical possibility where it is not unusual to hear of otherwordly creatures” (Walchester, 2014a, s. 7).
Denne assosiasjonen til det overnaturlige er interessant sett i sammenheng med Asbjørnsen og hans arbeid med folkeeventyr og sagn. Således representerer kontakten med Asbjørnsen en bro til et magisk og romantisk bilde av Norge. En slik tolkning kan støttes av bemerkningene Laing gjorde etter at han hadde mottatt Asbjørnsens bok “Huldre Tales and popular ledgends”: “surely you will be tired of relating before the world grows tired of listening to the poetry of your country; echoed by your voice; – for you are right – such is the true poetry of the Norwegian fells” (NFS Asbjørnsen brev fra Laing, 07.07.1845, s. 3). Her ble Asbjørnsens fortellinger fremstilt som en representasjon for den norske naturen – fjellenes poesi.
Francis Merrick Wyndham og Asbjørnsens verker som en del av det overnaturlige “Gamle Norge”
Forfatteren Francis Merrick Wyndham (1838–1919) var også ivrig etter å besøke Norge. Han var en del av den adelige Wyndham-slekten, og nevø av Baronen av Leconfield, George Wyndham (1787–1869). Francis Wyndham reiste til Norge sommeren 1859, blant annet til Bergen og Sogn. Han hadde et mål: “Å kunne leve villmarksliv blant Norges snekledde fjell var det håp jeg næret da jeg reiste fra England, – et håp som takket være hyggelig bekjentskaper stiftet i Norge, i fullt monn ble virkeliggjort” (Wyndham, 2004, s. 7).
Et av de nevnte bekjentskapene var Asbjørnsen, som han møtte under et besøk på en gård i Kaupanger. Wyndham skrev: “Formiddagen tilbragte vi i hyggelig samvær med de andre gjester med konversasjon og musikk (…) blant de personer jeg var så heldig å stifte bekjentskap med, var den hyggelige forfatter av en samling norske folkeeventyr som er blitt oversatt til engelsk av G. W. Dasent” (Wyndham, 2004, s. 43). I et brev fra januar 1860 fortalte Wyndham om hvor mye han satte pris på Norgesreisen og menneskene han hadde møtt. Han skrev: “my thoughts often turn to those pleasant days spent at Kaupanger, and to the pleasure which making acquaintance with so many people. My tour in Norway was on the whole most enjoyable, the only thing I regretted was not being able to make a longer stay” (NFS Asbjørnsen brev fra Wyndham, 19.01.1860, s. 1).
Et annet brev (NFS Asbjørnsen brev til Wyndham, udatert) viser at Asbjørnsen har sendt ham en kopi av “Norwegian fairy-tales and popular traditions”. Ohrvik (2022, s. 173) nevner at Asbjørnsen ofte sendte ut bøkene sine til bekjente, og av brevene ser vi at både Wyndham og Laing mottok Asbjørnsen sine bøker i gave.i Potts hadde kjøpt boken selv, og kommenterte til og med at han kjente igjen fortellingene fra irske legender som han spekulerte i om vikingene kunne ha tatt med seg tilbake til Norge fra Irland (NFS Asbjørnsen brev fra Potts, 28.09.1874, s. 1–2).
Hvorvidt Gosse mottok bøkene i gave nevnes ikke i brevene, men vi kan anta at han kjente godt til Asbjørnsens verker, da han skrev forord for den britiske utgivelsen av Asbjørnsens “Round the Yule Log”, og anmeldte flere av bøkene i britiske magasiner (Hansen, 1932, s. 372-376).
Med andre ord kjente alle korrespondentene som er nevnt i denne artikkelen til Asbjørnsens arbeid med folkeeventyr og sagn. Walchester (2014b, s. 55) argumenterer for at en del av begrepet Gamle Norge er knyttet til det overnaturlige, og at denne forestillingen blant reisende i Norge delvis hang sammen med den nasjonalromantiske litteraturen som stod sterkt i Norge i perioden. Det er da interessant at de reisende som vi har sett at betraktet Norge med “Gamle Norge”-perspektivet, både kjente Asbjørnsen og hadde verkene hans i hylla.
En stemme for fjellets poesi
I artikkelen “A Visit to the Friends of Ibsen” siterer Gosse nordmannen Michael Birkeland: “Englishmen often come to us that they may climb our mountains or fish in our lakes, but it is rare indeed for a young man of letters to visit us that he may investigate what is most dear to us, our native literature, the labour of our hearts and our heads” (Gosse, 1918, s. 289). Denne artikkelen har vist at flere av de britiske reisende som Asbjørnsen brevvekslet med kjente til litteraturen hans, og at det kan ha hatt sammenheng med forestillingene de hadde om Norge. Gjennomgående har brevene vist et romantisk blikk på Norge som samsvarer med Walchesters begrep om “Gamle Norge”, et tradisjonelt samfunn med uberørt natur, seterliv og mystiske fjell. Begrepet hadde også en overnaturlig dimensjon hvor troll, huldrefolk og ånder ble en del av den ville norske naturen. Kontakten med Asbjørnsen og hans verker er dermed interessant. Kan Asbjørnsen og eventyrene ha bidratt til forestillingen og mytologiseringen av “Gamle Norge”? En slik fortolkning støttes av en kommentar fra Laing. Etter at han mottok en statuett av Asbjørnsen bemerket han at det var synd at den ikke representerte “your own jolly character, broadly and widely based on a Fjeld full of Huldren, Swart-elves and Fairies- of-the-mine, grinning gamboling and playing all manner of pranks” (NFS Asbjørnsen brev fra Laing, 20.09.1846, s. 2). Asbjørnsen var altså ikke bare stemmen for “fjellets poesi”, men en del av fjellet og dets overnaturlige vesener – en del av det Norge som britiske reisende søkte etter når de la ut på ferden over havet fra England.
Litteratur
Asbjørnsen, P. C. (1848) “Høifjellsbilleder”, i Norske huldreeventyr og folkesagn: 2den samling, s. 1-91. Christiania: Fabritius.
Asbjørnsen, P. C. (1881) Round the Yule log. London: Sampson Low, Marston, Searle, & Rivington.
Bø, O. (1997) Peter Christen Asbjørnsen. Oslo: Norges banks seddeltrykkeri.
Christensen, T. (u. å.) Asbjørnsen som forstmann. Asbjørnsenselskapet. URL: https://www.xn--asbjrnsenselskapet-j4b.no/work (Hentet 22.01.2024).
Det Norske Akademis ordbok (2024). Lakselord. URL: https://naob.no/ordbok/lakselord (Hentet 19.01.2024)
Encyclopaedia Britannica. (2023) Edmund William Gosse. URL: https://www.britannica.com/biography/Edmund-Gosse (Hentet 14.01.2024).
Fjågesund, P. og Symes, R.A. (2003) The Northern Utopia: British perceptions of Norway in the nineteenth century. Amsterdam: Rodopi.
Fosse, T. (2018) Våre ladyer og lakselorder: og rømlinger, eventyrere, krigshelter, drukkenbolter og annet fintfolk. Gjøra: Tommy Fossum.
Gjefsen, T. (2001) Peter Christen Asbjørnsen. Oslo: Andresen & Butenschøn.
Gosse, E. (1871) “The Lofoten Islands”. Fraser’s Magazine 4(23), s. 563-574. URL: https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=chi.41847929&seq=581
Gosse, E. (1918) “A Visit to the Friends of Ibsen.” The Modern Language Review 13(3)
s. 282–291. URL: https://doi.org/10.2307/3714228.
Hansen, H. (1932) P. Chr. Asbjørnsen. Oslo: Aschehoug.
Kleppa, H. (u. å.) Sogn og Fjordane-Irland: Potts på Osen gard i Bygstad, i Kulturhistorisk leksikon. Fylkesarkivet i Vestland. URL: https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/9860d406-a0ea-4ee5-a322-f8d19d6a34e0/ (Hentet 19.01.2024).
Liestøl, K. (1947) P. Chr. Asbjørnsen: mannen og livsverket. Oslo: Tanum.
McCrimmon, B. (1988) W. R. S. Ralston (1828-89): scholarship and scandal in the british museum. The British Library Journal, 14(2), s. 178–98. JSTOR, http://www.jstor.org/stable/42554027 (Hentet 15.01.2024).
Ohrvik, A. (2022) Mapping the Knowledge Network of the Norwegian Folklore Collector Peter Christen Asbjørnsen in the Nineteenth Century, i Gunnell, T. (red.) Grimm Ripples: The Legacy of the Grimms’ Deutsche Sagen in Northern Europe. Boston: Brill, s. 147-184
Pettersen, H. (1897) Udlændingers reiser i Norge. Oslo: Cammermeyer.
Smidt, K. (2019) Edmund William Gosse i Store norske leksikon. URL: https://snl.no/Edmund_William_Gosse (Hentet 14.01.2024).
Timberlid, J. A. (1995) Bygdebok for Gaular. Gaular sogenemnd.
Walchester, K. (2014a) Gamle Norge and nineteenth-century British women travellers in Norway. London: Anthem Press.
Walchester, K. (2014b) “What Norway really is: women’s travel writing, reality, and the supernatural in nineteenth century Norway”, i Saunders, C. B. Women, travel writing, and truth. New York: Routledge, s. 44-57.
Walchester, K. (2020) Beyond the Grand Tour: Norway and the Nineteenth-Century British Traveler, i Colbert, B., Morrison, L. (red.) Continental Tourism, Travel Writing, and the Consumption of Culture, 1814–1900. London: Palgrave Macmillan, s. 254-275 (kindle versjon).
Wegge, B. (1997) Et tilbakeblikk, i Wegge, B. (red.) Villreinen i Rondane, s. 10-40. Otta: AiT Enger.
Wyndham, F. M. (2004) Villmarksliv i norske fjell: for hundre år siden. (overs. av Thor Bryn). Oslo: Cappelen.
Zuelow, E. G. E. (2016) A History of Modern Tourism. London: Palgrave Macmillan.
Anvendte brev fra Asbjørnsens brevsamling i Norsk Folkeminnesamling:
NFS Asbjørnsen brev fra Gosse 10.08.1872
NFS Asbjørnsen brev fra Gosse 23.11.1872
NFS Asbjørnsen brev fra Gosse 15.06.1873
NFS Asbjørnsen brev fra Gosse 04.09.1873
NFS Asbjørnsen brev fra Gosse 08.11.1873
NFS Asbjørnsen brev fra Gosse 17.02.1874
NFS Asbjørnsen brev fra Gosse, 23.09.1875
NFS Asbjørnsen brev fra Laing 23.09.1842
NFS Asbjørnsen brev fra Laing 18.01.1844
NFS Asbjørnsen brev fra Laing 16.12.1844
NFS Asbjørnsen brev fra Laing, 07.07.1845
NFS Asbjørnsen brev fra Laing, 20.09.1846
NFS Asbjørnsen brev fra Laing udatert
NFS Asbjørnsen brev fra Potts 28.09.1874
NFS Asbjørnsen brev fra Potts 26.09.1875
NFS Asbjørnsen brev fra Wyndham 19.01.1860
NFS Asbjørnsen brev til Wyndham udatert