Gry Heggli: Omgangsskolelæreren i allmueskolen. Leseopplæring mellom tekster og talemål

Utgivelsesår: 2021

Omgangsskolelæreren blir ofte fremstilt som en stakkarslig figur. Hvordan oppstod denne forestillingen? Hvordan var det egentlig å undervise i allmueskolen på landet? Læreren skulle delta i arbeidet med elevenes religiøse danning ved å lære dem å lese, for leseferdighetene var nøkkelen til den kristelige opplæringen som skolen skulle bidra til.

For å forstå skoleholderens vilkår i første halvdel av 1800-tallet, er det nødvendig å se nærmere på hvordan allmuen erfarte å bli trukket inn i ukjent farvann, en skriftkultur i vekst. Både elever og lokalt rekrutterte lærere i den norske allmueskolen måtte forholde seg til det danske bokspråket. For dem var dansk et fremmedspråk. Det var en avgrunn mellom det lokale talemålet og bøkenes tekster. Dette, kombinert med at tekstene handlet om vidløftige trosspørsmål, skapte vanskelige vilkår for undervisning.

Boka er basert på et fyldig materiale. Fortellinger fra Norsk Folkeminnelags skrifter, selvbiografier, bygdebøker og lokal skolehistorie gir et unikt innblikk i skolehverdagen med dens konflikter og triumfer. Det var en praksis preget av disiplin og underordning, men også av motstand og alternative lesemåter.

Årets bok er her!

Folkeminnelaget har dokumentert fortellinger om hvordan folk opplever både hverdagen og krisesituasjoner i mer enn 100 år. I Boka Virus – historier fra koronapandemien, blir denne tradisjonen videreført i form av historier hvor krise og hverdag møtes. 

Det kan ikke være tvil om at de siste årene har vært utfordrende for de fleste av oss. Koronapandemien kastet rundt på tilværelsen. Restriksjoner, digitalisering, sykdom, redsel og motstand, har satt sitt preg på livet på måter som ingen hadde forutsett og som det er vanskelig å beskrive. Gjennom innsamlingsportalen til Norsk Folkemuseum (minner.no) og gjennom nettintervjuene til Memoar har Audun Kjus og Cathrine Hasselberg hatt anledning til å dokumentere disse opplevelsene i et omfang som ikke har vært mulig under tidligere kriser. Det er et utvalg av disse historiene og erfaringene boken presenterer: 130 historier som alle forteller om ulike deler av pandemien, i ulike mennesker perspektiv, fra ulike steder i Norge. I tillegg til tekstene inneholder boken et utvalg visuelle minner og inntrykk fra pandemien. Billedredaktør Aurora Hannisdal har valgt ut 25 bilder fra norske dokumentarfotografer. Hver for seg forteller de sin egen historie fra pandemien.

Ved inngåelse av medlemsskap i NFL blir boken sendt fritt i posten. Send epost til post@folkeminner.no for å bli medlem. Boken kan også kjøpes her.

Norsk Folkeminnelags årsmøte 2021

NFL holder årsmøte digitalt den 24. april kl. 15. Mer informasjon finner du her eller i hovedmenyen på forsiden.

Folkeminner nr. 72 er i trykk nå!

Folkeminner 72 er nå i trykk og er snart på vei til alle medlemmer. Tema for nummeret tidsriktig nok pest og pandemier. Nummeret kan leses i digital utgave her:

Årets bøker klare til utsending!

Årets bøker har nå kommet fra trykkeriet og vi kommer til å sende dem ut i midten av uke 48. I anledning 100 års jubileet har vi valgt den for mange av dere kjente stilen til de tidlige NFL utgivelsene. Les mer om bøkene her og her!

NFL 175: Sigrid Aksnes Stykket: Ho sette seg sjov te styre. Kvinneframstilling i balladar gjennom tid og rom

Kvifor og korleis har ulike variantar av balladar utvikla seg til eit slikt mangfald av variasjonar gjennom tid og rom som dei har i ulike nordiske miljø? Kva seier måten dei framstiller kvinna på om det miljøet dei sprang ut frå?

Variantane kan vere skrivne ned med fleire hundre års mellomrom, av unge adelsmenn og ikkje minst adelskvinner i Danmark på 1500-1600-talet, av prestar på Island på 1600-talet, av folkeminnesamlarar i alle dei nordiske landa på 1800-talet. Dei balladane vi har i dag, kjem til oss som eit mangstemt kor, der vi i alle fall delvis kan skilje mellom stemmene til den opphavlege diktaren og stemmene til tradisjonsberarane som har sunge gjennom hundreåra. Såleis har den munnleg overførte balladen tatt opp i seg trekk frå ulike tider. Der tradisjonsstoffet har gjeve gjenklang i miljøet, har truleg også drag frå gamal, opphaveleg ideologi blitt ståande.    

NFL 174: Knut Hermundstad Aukrust: Folkevennen og mestertyven. Ole Vig og Ole Pedersen Høiland

Høsten 1850 utkom det en bok i Kristiansund med den besnærende tittelen «Den norske Stortyv Ole Pedersen Høilands fuldstændige Liv og Levnet, beskrevet af Rasmus Berg». Ole Pedersen Høiland (1796-1848) var et svært aktuelt tema i Norge på denne tiden. Han var en av Norges mest kjente forbrytere og gikk under navn som Mestertyven, Livsslaven og Utbryterkongen. Hans mangeårige karriere startet i 1816 og endte opp i Slaveriet på Akershus festning, hvor han begikk selvmord i sin fengselscelle oppunder juletider i 1848. Det sensasjonelle livet til Mestertyven Ole Høiland ble kjent langt utenfor Norges grenser, i Sverige, Danmark, England og Frankrike. I disse versjonene framstår han som en Robin Hood-skikkelse, som tok fra de rike og ga til de fattige.

Men hvem var Rasmus Berg? Det var et pseudonym og viste seg å være Ole Vig (1824-1857), en 26 år gammel lærer og husmannssønn fra Stjørdal med vitebegjær og begrenset formell utdannelse. Mot alle odds ble han en ledende skikkelse i folkeopplysningens tjeneste. Hans utdannelse var et toårig lærerseminar i Klæbu. I 1845 kom han til Kristiansund som lærer, og var der i seks år. I januar 1852 var han på plass i hovedstaden, som redaktør av Folkevennen, organet til «Selskabet for Folkeoplysningens Fremme». Bladet var et talerør for dannelse og nasjonal selvstendighet tuftet på kirke og religion. Byborgerskapet og den tradisjonelle embetsstanden oppfattet ham som en halvstudert røver og bondetamp. Slik ble det bråk av! Ole Vig døde lutfattig i desember i 1857, bare 33 år gammel. Boka om Ole Pedersen Høiland var Ole Vigs første bokutgivelse. I mange år var boka tapt, men dukket på uventet vis opp i British Library på rundt 2010. Hvorfor valgte den fomme og alvorlige folkeopplyseren Ole Vig å skrive en bok om Mestertyven? Hvilke bilde gir han av Ole Høiland?

Folkevennen og mestertyven er Ole Vigs debutbok trykket igjen for første gang på over 150 år. I første del undersøker Knut Hermundstad Aukrust bakgrunnen for bokas tilblivelse og gir oss en grundig innføring i de to navnebrødrenes liv, virke og fortellingstradisjonen om Ole Høiland. Til tross for deres forskjellige livsvalg, var de to kanskje ikke så ulike likevel?

Jubileumsseminar 11.november avlyst

På grunn av de nye smittevernsreglene i Oslo ble det desverre ikke mulig å gjennomføre jubileumsseminaret på Nasjonalbiblioteket 11. november. Seminaret kommer til å bli holdt når smittevernssituasjonen tillater det og da forhåpentligvis i fysisk versjon med både foredragsholdere og publikum tilstede i Nasjonalbibliotekets lokaler. Vi vil annonsere det så snart vi vet ny dato.

Vi i NFLs styre synes det er trist at det ikke har latt seg gjøre å feire folkeminnelagets jubileum i år, men håper dere har forståelse for at det har blitt vanskelig med den usikre koronasituasjonen. Så inntil videre kan vi ikke gjøre annet enn å minne om at det fortsatt er mulig å bestille en stor og god jubileumskaffekopp og et stort utvalg av interessante bøker, mens vi alle venter på bedre tider.

Jubileumsseminar 11. november!

I anledning Norsk Folkeminnelags 100-årsjubileum vil vi i samarbeid med Norsk lokalhistorisk institutt arrangere fagseminar om folkeminner på Nasjonalbiblioteket 11. november fra kl 12-16.

Medvirkende er Susanne Österlund-Pötzch (Svenska litteratursällskapet i Finland), Line Esborg (UiO), Audun Kjus (Norsk Etnologisk Gransking, Norsk Folkemuseum) Eirik Kristoffersen (Norsk Folkeminnelag), Kyrre Kverndokk (UiB), Ane Ohrvik (UiO), Astrid Nora Ressem (Nasjonalbiblioteket) og Ida Tolgensbakk (NOVA, OsloMet)

Seminaret er gratis og åpent for alle, men på grunn av korona-situasjonen vil det kun være ca. 40 plasser til publikum. Derfor vil det også bli strømmet på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Vi håper at så mange som mulig vil delta, fysisk eller digitalt, og høre ulike perspektiver på arbeidet med folkeminner, både historisk, i dag og i framtiden.

Program og påmelding kan du finne her!

Nå kan du bestille jubileumskopp!

I forbindelse med vårt 100-årsjubileum har vi designet en helt unik kopp som du nå får muligheten til å kjøpe. For å bestille må du BÅDE sende oss en epost og betale med Vipps. (Se priser lenger ned). Eposten sender du til post@folkeminner.no med tittel ”Bestilling jubileumskopp” og så går du til Vipps og betaler.

Du kan velge om du vil hente koppen/e i Oslo etter avtale (i forbindelse med jubileumsseminaret, etter avtale på Blindern eller i Kulturvernets hus) eller om du vil ha den/de tilsendt i posten. Da kommer porto i tillegg.

I eposten er det viktig at du skriver:

Antall kopper du bestiller.

Og om du vil ha den tilsendt i posten eller hente den i Oslo etter avtale.

Navn, adresse og telefonnummer

Epost-adresse du vil kontaktes på.

Priser:

Ved personlig overlevering:Kr. 150,- per kopp.

Tilsendt i posten:Kr. 150,- per kopp, + 100,- i porto.

Betaling:

Merk betalingen med antall og ”jubileumskopp”. Du betaler med Vipps til: 581069 (Norsk Folkeminnelag).Ta kontakt hvis du ikke har Vipps, så finner vi et annet alternativ.Frist for bestilling og betaling er 9. oktober.

© Copyright Norsk Folkeminnelag - Theme by Pexeto