Kvifor og korleis har ulike variantar av balladar utvikla seg til eit slikt mangfald av variasjonar gjennom tid og rom som dei har i ulike nordiske miljø? Kva seier måten dei framstiller kvinna på om det miljøet dei sprang ut frå?

Variantane kan vere skrivne ned med fleire hundre års mellomrom, av unge adelsmenn og ikkje minst adelskvinner i Danmark på 1500-1600-talet, av prestar på Island på 1600-talet, av folkeminnesamlarar i alle dei nordiske landa på 1800-talet. Dei balladane vi har i dag, kjem til oss som eit mangstemt kor, der vi i alle fall delvis kan skilje mellom stemmene til den opphavlege diktaren og stemmene til tradisjonsberarane som har sunge gjennom hundreåra. Såleis har den munnleg overførte balladen tatt opp i seg trekk frå ulike tider. Der tradisjonsstoffet har gjeve gjenklang i miljøet, har truleg også drag frå gamal, opphaveleg ideologi blitt ståande.    

Høsten 1850 utkom det en bok i Kristiansund med den besnærende tittelen «Den norske Stortyv Ole Pedersen Høilands fuldstændige Liv og Levnet, beskrevet af Rasmus Berg». Ole Pedersen Høiland (1796-1848) var et svært aktuelt tema i Norge på denne tiden. Han var en av Norges mest kjente forbrytere og gikk under navn som Mestertyven, Livsslaven og Utbryterkongen. Hans mangeårige karriere startet i 1816 og endte opp i Slaveriet på Akershus festning, hvor han begikk selvmord i sin fengselscelle oppunder juletider i 1848. Det sensasjonelle livet til Mestertyven Ole Høiland ble kjent langt utenfor Norges grenser, i Sverige, Danmark, England og Frankrike. I disse versjonene framstår han som en Robin Hood-skikkelse, som tok fra de rike og ga til de fattige.

Men hvem var Rasmus Berg? Det var et pseudonym og viste seg å være Ole Vig (1824-1857), en 26 år gammel lærer og husmannssønn fra Stjørdal med vitebegjær og begrenset formell utdannelse. Mot alle odds ble han en ledende skikkelse i folkeopplysningens tjeneste. Hans utdannelse var et toårig lærerseminar i Klæbu. I 1845 kom han til Kristiansund som lærer, og var der i seks år. I januar 1852 var han på plass i hovedstaden, som redaktør av Folkevennen, organet til «Selskabet for Folkeoplysningens Fremme». Bladet var et talerør for dannelse og nasjonal selvstendighet tuftet på kirke og religion. Byborgerskapet og den tradisjonelle embetsstanden oppfattet ham som en halvstudert røver og bondetamp. Slik ble det bråk av! Ole Vig døde lutfattig i desember i 1857, bare 33 år gammel. Boka om Ole Pedersen Høiland var Ole Vigs første bokutgivelse. I mange år var boka tapt, men dukket på uventet vis opp i British Library på rundt 2010. Hvorfor valgte den fomme og alvorlige folkeopplyseren Ole Vig å skrive en bok om Mestertyven? Hvilke bilde gir han av Ole Høiland?

I Folkevennen og mestertyven er Ole Vigs debutbok trykket igjen for første gang på over 150 år. I første del undersøker Knut Hermundstad Aukrust bakgrunnen for bokas tilblivelse og gir oss en grundig innføring i de to navnebrødrenes liv, virke og fortellingstradisjonen om Ole Høiland. Til tross for deres forskjellige livsvalg, var de to kanskje ikke så ulike likevel?

Isak Saba / Line Esborg (red.)

Utgivelsesår: 2019

Scandinavian Academic Press

301 sider

Isak Saba (1875–1921) var lærer, politiker og folkeminnegransker født i Nesseby, Finnmark. Han var den første samiske stortingsrepresentanten og arbeidet hele livet for samenes sak.

Saba gjorde en viktig innsats for å bevare og fremme samisk – særlig skoltesamisk – kultur. Han samlet inn sagn og eventyr i Varanger-området, og i denne boken blir de presentert for første gang for et allment publikum slik han selv skrev dem ned på sine samlerturer.

Optegnelserer en parallellutgave med både norsk og samisk tekst, i den språkform fortellingene ble overlevert Saba tidlig på 1900-tallet og oversatt av ham selv.

Innledning av Line Esborg, Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo.

Etterord av Marko Jouste, Markus Juutinen og Miika Lehtinen, Oulu universitet, Finland.

Isak Saba (1875–1921) lei oahpaheaddji, politihkkár ja álbmotmuitobargi. Son lei riegádan Unjárggas, Finnmárkkus. Son lei vuosttaš sápmelaš, guhte válljejuvvui Stuorradiggái ja barggai olles eallinagi buoridit sámiid dili.

Saba áŋgirušai nannet ja ovddidit sámegiela – erenomážit nuortalašgiela – ja -kultuvrra. Son čohkkii muitalusaid ja máidnasiid Várjjagis. Dán girjjis dát muitalusat ja máidnasat maid son čohkkii ja čálii, almmustuvvojit almmolaččat vuosttaš geardde.

Dán girjái leat čohkkejuvvon teavsttat sihke dáro- ja sámegillii, maid Saba ieš lea čállán ja jorgalan 1900-logu álggus.

Álggahusa lea čállán Line Esborg, Norsk Folkeminnesamling, Oslo Universitehta.

Loahppasániid leat čállánMarko Jouste, Markus Juutinen ja Miika Lehtinen, Oulu universitehta, Suopma.

https://scandinavianacademicpress.no/boker/optegnelser-c-llosat

Eirik Kristoffersen

Utgivelsesår: 2017

Scandinavian Academic Press

 

Dette er historien om opprettelsen av Norsk Folkemuseum, Norsk Folkeminnesamling og Norsk Folkeminnelag, tre nasjonale kulturinstitusjoner som alle ble opprettet omkring forrige århundreskiftet, som alle fortsatt er aktive, og som alle kan spores tilbake til samme mann – Moltke Moe.
Dette er også historien om sterke viljer og interesser som sto mot hverandre, for da eliten i Kristiania begynte å legge seg opp i hvordan entusiastene i distriktene jobbet med folkeminner og folkekultur, var det duket for strid.
Hva kan opprettelsen av disse institusjonene fortelle oss om datidens syn på hva som er norsk, og hva fikk de å si for det kulturhistoriske fagfelt? Bli med på en oppdagelsesferd gjennom en nær glemt del av kulturhistoriens turbulente faghistorie i en ikke altfor fjern fortid.

Kjøp boka her: https://scandinavianacademicpress.no/boker/kampen-om-folkeminnesamlingen

Gudmund Harildstad (red.) / Astrid Nora Ressem (red.) Scandinavian Academic Press Utgivelsesår: 2016 Fjerde og siste bind i bokserien som presenterer melodiene til norske middelalderballader. Dette firebindsverket gir en enestående mulighet til å bli kjent med nesten halvannet tusen melodier som har vært brukt ved framføringer av norske middelalderballader. Melodibindene utgjør halvparten av et prosjekt som også omhandler balladetekstene. Åtte hundre tekstoppskrifter ligger tilgjengelige på Nasjonalbibliotekets nettside. Der ligger det også informasjon om hele prosjektet, utfyllende stoff om de enkelte balladene og digitaliserte originalmanuskripter. 150 år etter de første forsøkene på å gi ut en vitenskapelig utgave med norske middelalderballader, er vi nå med andre ord endelig i mål. Utgivelsen av melodiene og tekstene følger de samme prinsippene, noe som gjør det lett å bruke de to verkene opp mot hverandre, selv om de er publisert hver for seg. Det første melodibindet inneholder melodiene til de naturmytiske balladene, legendeballadene og de historiske balladene. Bind 2 er viet ridderballadene og kjempe- og trollballadene, og det tredje bindet er fylt med melodier til skjemteballadene. Bind 4 inneholder biografier over 370 sangere og 95 samlere, meloditillegg, en geografisk oversikt og registre over titler, førstelinjer og omkved. Utgivelsene av «Norske middelalderballader» er et samarbeid mellom Norsk Folkeminnelag og det tidligere Norsk visearkiv, som nå er en del av Nasjonalbiblioteket.